Egenberedskap: Slik kan du klare deg i én uke

Norske myndigheter anbefaler at alle husholdninger har en egenberedskap hjemme som gjør at man kan klare seg selv i minst én uke dersom en krisesituasjon oppstår. Dette rådet kommer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har ansvar for å styrke Norges beredskap mot kriser og uforutsette hendelser.

Bakgrunnen for anbefalingen er at viktige samfunnsfunksjoner kan bli satt ut av spill i perioder. I en krisesituasjon må kommuner, nødetater og myndigheter prioritere hjelp til dem som ikke klarer seg uten bistand. Derfor er det viktig at flest mulig husholdninger har grunnleggende egenberedskap hjemme.

Ved å ha et enkelt beredskapslager hjemme bidrar du både til din egen trygghet og til Norges samlede beredskap. Samtidig gjør det hverdagen tryggere dersom uforutsette hendelser skulle oppstå.

Hvorfor er egenberedskap viktig?

Vi lever i et moderne samfunn der mange av de viktigste funksjonene vi er avhengige av – som strøm, vannforsyning, internett og betalingstjenester – er tett knyttet sammen. Dersom én del av systemet svikter, kan det påvirke mange andre tjenester.

Flere typer hendelser kan føre til at viktige tjenester slutter å fungere som normalt. Eksempler på dette kan være:

• ekstremvær og naturhendelser

• pandemier og helsekriser

• tekniske feil i strømforsyningen

• digitale angrep på kritisk infrastruktur

• alvorlige ulykker eller i verste fall krig

Selv relativt kortvarige avbrudd kan få store konsekvenser i en hverdag der vi er vant til at alt fungerer.

Et lengre strømbrudd kan for eksempel føre til at:

• vannet i springen stopper

• betalingssystemer ikke fungerer

• mobilnett og internett faller ut

• kjøleskap og fryser slutter å virke

• det blir vanskelig å lage mat

• oppvarming forsvinner
  

I slike situasjoner kan det ta tid før samfunnet fungerer normalt igjen. Derfor anbefaler DSB at flest mulig husholdninger har egenberedskap hjemme som gjør at man kan klare seg selv i minst én uke.

Hva er egenberedskap?

Egenberedskap betyr å være forberedt på å klare seg selv i en periode dersom viktige tjenester ikke er tilgjengelige. Dette innebærer å ha grunnleggende utstyr og forsyninger hjemme slik at du og dine nærmeste kan håndtere en midlertidig krisesituasjon.

God egenberedskap handler ikke om å være redd, men om å være forberedt. Når du har et enkelt beredskapslager hjemme, vil du være bedre rustet til å håndtere uventede situasjoner.

Samtidig bidrar egenberedskap til at myndighetene kan prioritere hjelp til dem som virkelig trenger det. Dersom flere husholdninger klarer seg selv i en periode, blir belastningen på nødetater og beredskapsressurser mindre.

Selv små forberedelser kan gjøre en stor forskjell dersom en krisesituasjon oppstår.

Dette bør du ha hjemme i beredskap

Ifølge DSB bør alle husholdninger ha et minimum av beredskapsutstyr tilgjengelig hjemme. Dette utstyret gjør det mulig å dekke grunnleggende behov som mat, vann, varme og informasjon.

Her er noe av det viktigste du bør ha i ditt beredskapslager:

• rent drikkevann lagret på kanner eller flasker

• mat som tåler lagring i romtemperatur

• grill, kokeapparat eller stormkjøkken til matlaging

• varme klær, pledd, dyner eller soveposer

• fyrstikker og stearinlys

• ved dersom du har vedovn eller peis

• alternativ oppvarming, som godkjent gass- eller parafinovn

• lommelykt eller hodelykt med ekstra batterier

• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solcelle

• batterier og en ladet batteribank

• legemidler og førstehjelpsutstyr

• hygieneartikler som våtservietter, håndsprit og dopapir

• kontanter og flere betalingskort

• mat og vann til kjæledyr

• en liste på papir med viktige telefonnummer

Dette er grunnleggende utstyr som kan være avgjørende dersom strøm, vann eller kommunikasjon faller bort.

I tillegg anbefaler norske myndigheter at enkelte grupper har jodtabletter tilgjengelig i tilfelle radioaktiv forurensning. Dette gjelder særlig barn, voksne under 40 år, gravide og ammende.

Tenk gjennom dine behov

Alle husholdninger er forskjellige, og behovet for beredskap vil derfor variere. En familie med små barn vil for eksempel ha andre behov enn en person som bor alene.

Det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke løsninger som passer best der du bor. Bor du i en leilighet uten peis eller vedovn, kan det være behov for andre løsninger for varme og matlaging enn i et hus.

Det kan også være nyttig å snakke med familie, venner eller naboer om beredskap. I mange situasjoner kan samarbeid gjøre det lettere å håndtere utfordringer.

Det viktigste er å ha et minimum av utstyr tilgjengelig og å sørge for at beredskapslageret er oppdatert.

Sjekk beredskapen jevnlig

Når du først har etablert egenberedskap hjemme, er det viktig å sjekke utstyret med jevne mellomrom.

Dette kan innebære å:

• kontrollere holdbarhetsdato på mat og vann

• sjekke at batterier fortsatt fungerer

• sørge for at lommelykter og radio virker

• fylle opp lageret dersom noe brukes opp

Ved å gjøre en enkel gjennomgang én eller to ganger i året kan du sikre at beredskapen fungerer når du faktisk trenger den.

Små forberedelser kan gjøre stor forskjell

Egenberedskap handler ikke om å forberede seg på det verste, men om å være bedre rustet dersom noe uventet skjer. Når flere husholdninger har grunnleggende beredskap hjemme, blir hele samfunnet mer robust.

Ved å ha et enkelt beredskapslager med mat, vann og nødvendig utstyr kan du og dine nærmeste klare dere bedre gjennom en krisesituasjon.

Små forberedelser i dag kan gjøre en stor forskjell dersom en uforutsett hendelse oppstår.

Kilde:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – «Slik bidrar du til Norges beredskap».