Jodtabletter ved atomulykke – hva gjør de og hvem bør ta dem?
Ved en atomulykke kan radioaktivt jod spres i luft, mat og drikke. Når kroppen tar opp radioaktivt jod, kan det samle seg i skjoldbruskkjertelen og øke risikoen for kreft i dette organet. Skjoldbruskkjertelen spiller en viktig rolle i kroppens hormonproduksjon, og derfor er det særlig viktig å beskytte den ved radioaktiv forurensning.
Jodtabletter brukes for å beskytte skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod. Tablettene inneholder en høy dose stabilt jod som blokkerer opptaket av radioaktivt jod i kroppen. Dersom skjoldbruskkjertelen allerede er mettet med stabilt jod, vil den i langt mindre grad ta opp radioaktivt jod fra miljøet.
Derfor anbefaler norske myndigheter at enkelte grupper har jodtabletter tilgjengelig hjemme som en del av egenberedskap. Å ha jodtabletter tilgjengelig er et enkelt tiltak som kan redusere helserisiko dersom en atomulykke skulle oppstå.
Kort oppsummert
-
Jodtabletter beskytter skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod
-
Barn, unge, gravide og ammende bør ha jodtabletter tilgjengelig
-
Voksne mellom 18–40 år kan bli anbefalt å ta dem
-
Personer over 40 år trenger vanligvis ikke jodtabletter
-
Tablettene skal kun tas etter råd fra myndighetene
Hva gjør jodtabletter?
Jodtabletter inneholder en høy dose stabilt jod, vanligvis i form av kaliumjodid. Når man tar tabletten, blir skjoldbruskkjertelen raskt mettet med jod. Dette gjør at kroppen i mindre grad tar opp radioaktivt jod dersom man blir utsatt for radioaktiv forurensning.
Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å produsere hormoner som regulerer stoffskiftet. Når kroppen får en stor dose stabilt jod gjennom en jodtablett, fylles lageret av jod i skjoldbruskkjertelen opp. Dermed blir det mindre plass til radioaktivt jod som kan være til stede i luften eller i mat og drikke etter en atomulykke.
Effekten er at risikoen for skade på skjoldbruskkjertelen reduseres betydelig. Dette er særlig viktig for barn og unge, siden deres skjoldbruskkjertel er mer følsom for radioaktiv stråling.
Det er samtidig viktig å være klar over noen begrensninger:
-
Jodtabletter beskytter kun mot radioaktivt jod
-
De beskytter ikke mot andre radioaktive stoffer
-
De beskytter heller ikke mot generell stråling fra en atomulykke
Jodtabletter er derfor bare ett av flere tiltak som kan brukes ved radioaktiv forurensning. Andre tiltak kan være å holde seg innendørs, lukke vinduer og ventilasjon, eller følge andre råd fra myndighetene.
For at effekten skal være best mulig, bør jodtabletter tas rett før eller kort tid etter at man blir eksponert for radioaktivt jod.
Hvem bør ta jodtabletter ved atomulykke?
Risikoen for skade fra radioaktivt jod er størst hos yngre mennesker. Derfor er anbefalingene om bruk av jodtabletter spesielt rettet mot barn, unge og gravide.
Følgende grupper bør ha jodtabletter tilgjengelig hjemme:
Barn og ungdom
Barn har høyest risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen etter eksponering for radioaktivt jod. Dette skyldes blant annet at skjoldbruskkjertelen hos barn er mer aktiv og tar opp jod raskere enn hos voksne.
Gravide
Radioaktivt jod kan påvirke fosterets skjoldbruskkjertel. Dersom en gravid kvinne blir utsatt for radioaktivt jod, kan det også nå fosteret gjennom blodet. Derfor anbefales gravide å ta jodtabletter dersom myndighetene gir råd om det.
Ammende
Radioaktivt jod kan overføres gjennom morsmelk. Ammende kan derfor bli anbefalt å ta jodtabletter for å redusere risikoen for at barnet får i seg radioaktivt jod.
Voksne mellom 18 og 40 år
Personer i denne aldersgruppen kan i enkelte situasjoner bli anbefalt å ta jodtabletter, spesielt dersom nivåene av radioaktivt jod er høye.
Personer over 40 år
For personer over 40 år er risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen etter radioaktiv eksponering betydelig lavere. Derfor anbefales jodtabletter vanligvis ikke til denne gruppen, med mindre myndighetene gir spesifikke råd om det.
Når skal man ta jodtabletter ved atomulykke?
Jodtabletter skal kun tas etter råd fra myndighetene. De bør ikke tas forebyggende uten anbefaling, siden effekten er tidsbegrenset.
Ved en atomulykke vil informasjon om bruk av jodtabletter bli gitt gjennom blant annet:
-
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
-
offentlige beredskapsvarsler
-
radio, TV og nyhetsmedier
Myndighetene vil informere om hvem som bør ta jodtabletter, hvilken dose som gjelder og når tabletten bør tas.
Det er også viktig å følge doseringen som står på pakningen eller anbefales av helsemyndighetene.
Hvilke jodtabletter finnes i Norge?
I Norge finnes det reseptfrie jodtabletter som er godkjent for bruk ved atomulykker.
De vanligste er:
-
Jodix – 130 mg jod per tablett
-
Kaliumjodid SERB – 65 mg jod per tablett
Begge disse inneholder kaliumjodid og har dokumentert effekt når de brukes riktig.
Det er viktig å ikke forveksle disse med vanlige kosttilskudd med jod. Kosttilskudd inneholder vanligvis svært lave doser jod og gir ikke tilstrekkelig beskyttelse ved radioaktiv forurensning.
Bør man ha jodtabletter hjemme?
Norske myndigheter anbefaler at husholdninger med barn og unge har jodtabletter tilgjengelig hjemme. Dette er en del av anbefalt egenberedskap i Norge.
Jodtabletter kan oppbevares sammen med annet beredskapsutstyr, slik at de er lett tilgjengelige dersom en krisesituasjon oppstår. Mange velger å oppbevare dem sammen med:
-
førstehjelpsutstyr
-
vann og mat for beredskap
-
lommelykt og batterier
-
radio
-
beredskapsveske
Å ha viktig utstyr samlet gjør det enklere å reagere raskt dersom myndighetene gir råd om tiltak.
Kan en atomulykke skje?
Risikoen for en atomulykke i Norge er lav, men ikke helt fraværende. Radioaktiv forurensning kan blant annet oppstå ved:
-
ulykker ved atomkraftverk i Europa
-
transport av radioaktivt materiale
-
reaktordrevne fartøy i nordområdene
-
hendelser ved atominstallasjoner i våre nærområder
Selv om sannsynligheten er liten, kan konsekvensene være alvorlige dersom en større hendelse skulle skje. Derfor anbefaler norske myndigheter at befolkningen har en viss grad av egenberedskap.
Å ha jodtabletter tilgjengelig hjemme er et enkelt og rimelig tiltak som kan bidra til å redusere helserisiko dersom en atomulykke fører til radioaktiv forurensning.