Kan Norge bli rammet av krig? Hva eksperter sier – og hvorfor beredskap er viktig

Sikkerhetssituasjonen i Europa har endret seg betydelig de siste årene. Krigen i Ukraina, økt spenning mellom NATO og Russland og større geopolitisk usikkerhet har gjort at mange stiller spørsmål ved hvor trygt Norge egentlig er.

I en episode av podkasten Ekstra Lars fra Aftenposten uttaler seniorforsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier at det finnes en reell risiko for at Norge kan bli involvert i en krigssituasjon i løpet av de neste årene. 

Dette betyr ikke at krig er sannsynlig i morgen – men det viser at sikkerhetspolitikken i Europa er mer usikker enn på lenge.

Ekspert: Norge kan havne i krig innen få år

I podkasten sier Håkenstad at han tilhører dem som mener det er en reell mulighet for at Norge kan være i en krigssituasjon i løpet av tre til fem år. 

Bakgrunnen for vurderingen er først og fremst utviklingen i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina og den økte spenningen mellom Russland og NATO.

Et scenario som trekkes frem i samtalen er at Russland kan forsøke å teste NATO ved å utfordre alliansen i et mindre område, for eksempel i Finnmark eller på Svalbard. 

Slike scenarier diskuteres ofte i sikkerhetspolitiske analyser, fordi et begrenset angrep kan skape usikkerhet rundt hvordan NATO vil reagere.

Hvor realistisk er dette?

Selv om eksperter diskuterer slike scenarier, betyr det ikke at krig i Norge er sannsynlig eller nært forestående.

Det viktigste poenget til mange sikkerhetseksperter er at situasjonen i Europa har blitt mer uforutsigbar. Etter flere tiår med relativ stabilitet må land igjen tenke mer på:

• nasjonal sikkerhet

• militær beredskap

• sivil beredskap

I praksis betyr dette at myndigheter i mange land – også i Norge – legger større vekt på forberedelser og beredskap.

Hva betyr dette for vanlige mennesker?

For folk flest betyr ikke dette at man skal gå rundt og frykte krig.

Men det betyr at beredskap igjen har blitt et viktig tema i samfunnet.

Myndighetene i Norge anbefaler allerede at alle husholdninger bør ha egenberedskap slik at man kan klare seg selv i minst én uke dersom viktige tjenester faller bort.

Dette rådet kommer blant annet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hvorfor anbefaler myndighetene egenberedskap?

Egenberedskap handler ikke bare om krig.

Det handler først og fremst om å være forberedt på situasjoner der viktige samfunnsfunksjoner ikke fungerer normalt.

Dette kan for eksempel være:

• langvarige strømbrudd

• ekstremvær

• naturhendelser

• tekniske feil i viktige systemer

• digitale angrep

Når slike hendelser oppstår, kan det ta tid før samfunnet fungerer normalt igjen.

Derfor anbefaler myndighetene at husholdninger kan klare seg selv i en periode uten hjelp.

Hva innebærer egenberedskap hjemme?

Egenberedskap betyr i praksis å ha et enkelt beredskapslager hjemme med det mest nødvendige.

Dette kan blant annet være:

• rent drikkevann

• mat som tåler lagring

• lyskilder uten strøm

• radio for viktig informasjon

• batterier og batteribank

• førstehjelpsutstyr

• nødvendige legemidler

Slike enkle tiltak gjør at husholdninger kan klare seg bedre dersom en krisesituasjon oppstår.

Vil du gjøre egenberedskap enkelt?

Myndighetene anbefaler at alle husholdninger har et grunnleggende beredskapslager hjemme.

Hos Beredskapsvesken har vi samlet viktig beredskapsutstyr i én praktisk løsning basert på anbefalingene fra DSB.

Beredskapspakken inneholder blant annet:

• mat med lang holdbarhet

• drikkevann

• radio for viktig informasjon

• lyskilder uten strøm

• førstehjelpsutstyr
  

Se beredskapspakkene våre her.

Egenberedskap styrker hele samfunnet

En viktig grunn til at myndighetene anbefaler egenberedskap er at det styrker samfunnets totale beredskap.

Dersom mange husholdninger klarer seg selv i en periode, kan nødetater og myndigheter prioritere hjelp til dem som virkelig trenger det.

Dette gjør samfunnet mer robust i møte med kriser.

Derfor handler beredskap ikke bare om den enkelte – men også om fellesskapet.

Et mer usikkert sikkerhetspolitisk landskap

De siste årene har vist at verden kan endre seg raskt. Konflikter, pandemier og naturhendelser kan få store konsekvenser for samfunnet.

Derfor snakker både forskere, myndigheter og politikere mer om beredskap enn tidligere.

Når eksperter diskuterer mulige scenarier, handler det ikke om å skape frykt – men om å sikre at samfunnet er best mulig forberedt dersom noe skulle skje.

Små forberedelser kan gjøre stor forskjell

For de fleste mennesker handler beredskap om enkle tiltak:

• lagre litt vann

• ha mat som holder lenge

• ha lys og radio tilgjengelig

• vite hvor viktig utstyr ligger

Dette er små forberedelser som kan gjøre en stor forskjell dersom en uventet situasjon oppstår.

Gjør beredskap enkelt

Å bygge opp et beredskapslager kan være tidkrevende dersom man må finne alt utstyret selv.

Derfor har vi utviklet Beredskapsvesken – en ferdig sammensatt beredskapspakke basert på myndighetenes anbefalinger.

Se beredskapspakkene våre her.

Kilde:

Aftenposten – Forsker Magnus Håkenstad: Fare for krig i Norge